Hedmarksbandet Dunderbeist tar et blikk tilbake på sine røtter og de mørkere sidene av bygde-Norge i sin siste, selvtitulerte utgivelse. Dette er deres første fullengder på morsmålet. Her blander bandet tradisjonsrike norske folketoner med sint, men melodisk hardrock ispedd innslag av svartmetal, stonerrock og pønk. Hvis det hadde vært oppfunnet vrenggitarer og doble basstrommer på midten av 1800- tallet så hadde ”Dunderbeist” vært soundtracket til de bygdefestene hvor samtlige av festdeltakerne hadde med seg tollekniv og aktet å bruke den om noen sa noe i mot dem og deres vesen. Her går det i nabohat, skadefryd og en innbitt misantropisk holdning som lettest oppstår i mørke skoger med få fremmedfolk og lite inngripen av autoriteter.

”Fandenvoldsk skadefryd” er en treffende beskrivelse av både bandet og deres siste utgivelse. Dunderbeist jobber seg frem til låter, sceneutseende, coverdesign og et tekstunivers med en respektløs og løssluppen appropriasjon av musikkhistorien og gleden over å stjæle og resirkulere tidligere suksessoppskrifter og presentere disse som sitt eget. Skadefryden kan ses i lys av deres forhistorie fra grisgrendte strøk hvor janteloven og bygdedyret gjorde sitt for å holde selvtillit og
selvstendigheten nede, og gleden over andres ulykke var et lys i hverdagen så ens egen situasjon virket litt bedre. Som i en tekstlinje fra låta ”Hatet”; ”Dræp deg sjøl, ta ditt liv og snyt dom for hævnen sin.”, hvor hovedpersonen gleder seg over èn siste mulighet til å komme sine overgripere i forkjøpet.